Fremmed

Det kommer ikke som en overraskelse for de fleste, men for de få som ikke har regnet det ud, så er jeg ved at blive skilt. Det første officielle skridt er taget og det er ok. Èn ting slår mig altid i sådanne processer, for jeg har været i én før – det er hvordan man kan sidde overfor et menneske og slet slet ikke genkende, hvordan de fremlægger én selv. Det får mig til at tænke at mennesket er eminent til at opfatte det som er i deres eget indre og ikke det som er reelt. Og når man konfronteres af det fremmede menneske, som man trods alt har delt liv med i en periode og kan høre, hvordan vedkommende har konstrueret dig i sit indre, så kan jeg gribes af en stor stor sorg. Sorg over at vi er så blinde overfor hinanden men nok mest af alt at vi er så blinde overfor os selv.

Well, nu kommer næste proces med navneskift og fremadskuen. Jeg skal hele op og være i mig selv og så skal jeg finde mennesker, der sikkert konstruerer mig i deres indre igen, men som i det mindste kan kommunikere det undervejs, så vi ikke ender med at være fremmmede. For jeg har været en fremmed hele mit liv og det stopper nu.

Manic Street Preachers er normalt ikke min største kop te – men af og til rammer de noget smukt i deres lyrik:

 

Your love alone – is not enough, not enough, not enough

When times get tough they get tough, they get tough, they get tough

Trade all your heroes in for ghosts, in for ghosts, in for ghosts
They’re always the ones that love you most, love you most, love you most

Your love alone – is not enough, not enough, not enough
It’s what you felt, it’s what you said, what you said, what you said

You said the sky would fall on you, fall on you, fall on you
Through all the pain your eyes stayed Blue, they stayed Blue, Baby Blue

But your love alone won’t save the world
You knew the secret of the universe
Despite it all you made it worse
It left you lonely it left you cursed

You stole the sun straight from my heart, from my heart, from my heart
With no excuses just fell apart, fell apart, fell apart

No you won’t make a mess of me, mess of me, mess of me
For you’re as blind as a man can be, man can be, man can be

I could have seen for miles and miles
I could have made you feel alive
I could have placed us in exile
I could have shown you how to cry

Your love alone is not enough
Your love alone is not enough

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *